Advent - alt om ventetiden før jul

Advent er en kristen høytid som markerer forberedelsene til juletiden. I våre dager dreier det seg mest om å handle inn gaver, ingredienser til julekaker og å pynte og vaske til jul. Mange har begynt å se på denne tiden som stressende, med alle gjøremålene som må gjøres innen julen starter. Men adventstiden er også en tid for forventning og spenning. Vi mener derfor at vi burde nyte adventstiden og bruke tiden til å gjøre hyggelige ting. Ikke stress og mas, bare kos.

Advent - alt om ventetiden før jul

Hvorfor feirer vi advent?

Navnet advent kommer fra det latinske Adventus (Redemptoris), som betyr «Herrens ankomst». Adventstiden er tiden en bruker til forberedelsen av Herrens ankomst i julen.

Første søndag i advent markerer første dagen i kirkeåret – den liturgiske kalenderen som består av kristne høytider og merkedager. Advent ble fastlagt som starten på kirkeåret så tidlig som i 524 e.Kr. Advent starter på den søndagen som er nærmest festen for St. Andreas, som er 30. november. Dette betyr at 4. søndag i advent kan falle på selveste julaften.

Hva kjennetegner advent?

Adventsfargen lilla brukes i kirker som bruker liturgiske farger, og er kjent som en botsfarge. Dette er grunnen til at kirken pyntes med lilla, noe som har ført til at vi selv også pynter med lilla hjemme i adventstiden. Den tredje søndagen i advent kalles Domenica Gaudeté, eller «Gled dere-søndagen», og på denne dagen brukes også fargen rosa.

Å tenne fire lys, ett hver søndag i advent, er en gammel tradisjon. Det er ikke klart når dette ble innført. Den tradisjonelle adventskransen består av fire lys i ring, mens dagens mer moderne adventsstaker har fire lys plassert på rad eller i andre formasjoner. Her tennes ett lys på den første søndagen i advent, to lys på den andre søndagen, tre på den tredje og fire på den siste søndagen i advent. De 4 tente lysene symboliserer at julen er kommet.

Adventstiden var i gamle dager forbundet med fastetid, og faste ble praktisert her til lands i mange år. Man fastet for å sikre seg åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Fastingen har ikke hatt like stor betydning i protestantiske land siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet har det allikevel vært noen innskjerpinger på kostholdet i tiden frem til jul.

Nå til dags er det heller motsatt – det bugner av fet mat og godteri i butikkene, og utallige julebord avholdes i løpet av advent.

Vær kreativ under advent!

Julegaver skal handles inn og være klare til julaften – men hva med å lage noen av gavene selv neste gang? Det er mye fint som kan lages av godt gammeldags saks, papir og lim. Dekorative esker, fotoalbum, bokmerker, julepynt, malerier – det er bare fantasien som setter grenser. Lag gjerne dine egne julekort også, bare husk på å sende dem litt tidligere enn vanlig for å være sikker på at de kommer frem i tide.

Det er ikke bare i kirken de pynter med adventsfargene. Mange pynter hjemme hos seg selv med adventsfargen lilla på duker, bordbrikker og stearinlys, og på annen pynt.

Adventskalenderen, som også kalles julekalender, er også et fast innslag i mange hjem før jul. Den består av 24 luker, hvor én luke skal åpnes hver dag frem til julaften. Dermed kan ventetiden bli litt morsommere og mer spennende. Mange kjøper en ferdig adventskalender, enten som sjokoladekalender eller ferdiglaget pakkekalender, men det er også mange adventskalendere man kan lage selv. Du kan for eksempel brodere et hyggelig julemotiv på stoff eller lerret og henge små kroker til pakker på den, slik at noen kan få en veldig personlig pakkekalender i gave. Et annet alternativ er en kalender laget av søte esker med ulike typer godteri i, til en som er veldig glad i søtt. Eller hva med en kalender full av sunne ting til en som ikke vil spise godteri? Eller en kalender med en opplevelse eller overraskelse hver dag? Her er det bare å prøve seg frem.

Vi i Nille ønsker deg en fin og stressfri førjulstid!