Jul

Jul er uten tvil Norges viktigste høytid - og for de fleste handler julen om hygge, tid med familie og venner, julegaver og god mat.

Jul

Hvorfor feirer vi jul?

De fleste vet selvsagt at vi feirer jul for å markere Jesu fødsel, men den opprinnelige bakgrunnen for at jul ble feiret her i Norden var den hedenske solvervesfesten med navnet "jol" som ble feiret i forbindelse med vintersolverv. I de fleste Europeiske land har feiringen fått et kristent navn som Christmas ("kristmesse") på engelsk eller Weihnachten ("vienatt") på tysk, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul.

Juletre og andre juletradisjoner

Mange av de mest populære skikkene vi er vant med til jul er av forholdsvis nyere dato. Juletreet ble første gang introdusert for Norge i 1820-årene og først fra 1880-årene ble det vanlig med juletrær i Norge. Skikken med å gå rundt juletreet kommer, som selve juletreet, fra Tyskland. Det grønne treet er en påminnelse om vårens grønne tid, og i så måte et symbol på selve livet. Stjernen i toppen symboliserer stjernen som hang over Betlehem for over 2000 år siden og juletrelysene vi pynter treet med symboliserer Jesus som verdens lys. De fargerike og skjøre julekulene skal forestille jordkloden. I dag pyntes juletreet med masse forskjellig juletrepynt – gjerne en kombinasjon av kjøpt og hjemmelaget.

Julenissen

Julenissen som vi kjenner ham i dag, med rød nissedrakt og stort hvitt skjegg, ble utbredt gjennom en serie reklametegninger for Coca-Cola på 1930-tallet, men julenissens historie og røde drakt er mye eldre enn som så. Opphavet kommer helt tilbake fra 200-tallet, da st. Nikolas ble født. Faren til Nikolas var meget rik, men døde tidlig og etterlot seg Nikolas som enearving. Som nylig ordinert prest, i det som i dag er Tyrkia, ga Nikolas hele sin formue til de fattige. Det er visstnok derfor denne helgenskikkelsen er blitt forbundet med å gi gaver. Den tradisjonelle norske fjøsnissen har derimot lite annet enn navnet til felles med dagens julenisse. Fjøsnissen var en sur gubbe som bodde på fjøset, og han stelte i stand problemer på gården om han ikke ble holdt i godt humør. For eksempel hvis han ikke fikk grøten sin. Fjøsnissen pleide slett ikke å gi bort julegaver, men i Norge har mange fortsatt beholdt tradisjonen med å sette ut grøt til nissen til jul.

Julekaker

Det skal bakes syv sorter julekaker til jul, sies det – men hvilke syv slag? Hva slags julekaker som er de «rette» varierer rundt om i landet, men Ni-timens lyttere på NRK stemte for noen år siden frem Sandkaker, Bordstabel, Goro, Sirupsnipper, Rosetter, Hjortetakk og Fattigmann som de syv vanligste julekakene i Norge. Tradisjonen sier imidlertid visstnok at du selv fritt kan velge hvilke syv sorter du ønsker å bake – og praksis tilsier at få baker syv sorter julekaker til jul i våre dager.

Pepperkaker

Overraskende nok er ikke pepperkaker blant de syv sortene som "folket" har stemt frem, til tross for at det nok er pepperkaker folk fleste faktisk baker til jul, eller i det minste steker etter å ha kjøpt ferdig pepperkakedeig.

Julekalender

Julekalender er en koselig tradisjon i adventstiden før jul, som har utviklet seg fra å inneholde små bilder fra bibelhistorien til små leker, sjokolader eller pakker hver dag i desember frem til julaften. Den første julekalenderen med små luker som kunne åpnes, ble trykket i Tyskland i 1904. De fleste barn i dag ville blitt skuffet om julekalenderen bare inneholdt små bilder. Julekalender med kalendergaver er blitt utbredt i Norge, og stadig flere voksne lager også julekalender til hverandre. Få tips til julekalender her.

Adventsstake

I tillegg til julekalender er adventsstake en gammel og fremdeles vanlig tradisjon for å telle ned tiden frem til jul. Hver søndag i advent tennes et nytt lys for å symbolisere hvor lenge det er igjen til den store dagen. Mange bruker adventsstake som julepynt også i romjulen.

Julegaver

I vår tid er det å gi og motta julegaver blitt en av julens viktige tradisjoner. Det er nok gavene som er viktigst for barna, og det de gleder seg mest til. Skikken med at voksne gir hverandre julegaver kom med den borgerlige julefeiringen i byene på 1900-tallet, og ble sett på som en luksus forbeholdt borgerskapet. Da det ble vanlig å gi gaver i det norske bondesamfunnet var det nyttige hjemmestrikkede gaver som var vanlig. Få tips til julegaver her.

Julepynt

Julepynt står sterkt i norske hjem, på arbeidsplasser og i det offentlige rom. Ingen annen høytid pyntes det så mye til som jul. Kombiner ny julepynt fra butikken med hjemmelaget. Jul handler tross alt om tradisjoner, så å finne frem gammel julepynt år etter år er koselig og vekker minner. Selvsagt er det gøy med noe nytt også, så en blanding av ny og gammel julepynt er vår beste anbefaling.

God jul!